Hundehelse

For å sørge for sunne labradorer, er det viktig å kjenne til vanlige arvelige sykdommer. Hundene testes oftest for sykdommene EIC, HNPK og PRA, men noen testes også for DM, CNM, CD2 (Dwarfism) og OSD. For at en valp skal kunne arve en av disse sykdommene, må begge foreldrene ha genet for den.

Informasjon

Når det kommer til ditt kjæledyrs velvære, er kunnskap nøkkelen.

  • Arvelige Lidelser hos Labrador

    For å sørge for at labradorer er så sunne som mulig, er det viktig å vite om sykdommer de kan arve. Det er tester som kan avsløre om en hund kan være bærer av sykdommer som EIC, HNPK, PRA, CNM, CD2 (Dwarfism) og OSD. For at en valp skal kunne få en av disse sykdommene, må begge foreldrene ha genet for den.

    Norsk Kennel Klub - Etiske Grunnregler for Avl og Oppdrett (Januar 2017)

    DNA-tester er viktige for å fremme sunne hunderaser. De hjelper med å unngå å avle på hunder som kan få syke valper, men eliminerer ikke alltid sykdommen. Hunder som bærer på sykdomsgener bør pares med hunder uten disse genene for sunnere avkom.

    Norsk Retrieverklubb - DNA-testing hos Labrador

    For labradorer finnes det mange tester som kan avdekke både sykdommer og egenskaper, som for eksempel pelsfarge. Det er viktig å velge riktig test basert på hundens bakgrunn. Noen hunder kan bære på sykdomsgener, men dette betyr ikke at de automatisk bør unngås i avl. Paring med en hund uten disse genene gir friske valper.

    Selv om det ikke er et krav, oppfordres det til å teste for bestemte sykdommer. DNA-testing hjelper med å forhindre sykdommer. Eiere bør dele informasjon om hundens genetiske status og vurdere testing før avl.

    Å unngå hunder som bærer på visse gener kan redusere genetisk mangfold, så en balansert tilnærming er viktig.

  • Rasestandarden for en hund definerer de ideelle fysiske og temperamentelle egenskapene for rasen, og fungerer som en rettesnor for oppdrettere og dommere. For Labrador Retriever, inkluderer rasestandarden spesifikke krav til størrelse, proporsjoner, pelsfarge og -kvalitet, hodeform, øyne, ører, hale og bevegelse. I tillegg til de fysiske trekkene, beskriver rasestandarden også forventet temperament, som ofte er kjærlig, vennlig og ivrig etter å behage. Forståelse av rasestandarden er essensielt for enhver som er involvert i avl, utstilling eller eierskap av en Labrador, da det sikrer rasens integritet og helse over generasjoner.

    Les mer her:

    https://www.nkk.no/getfile.php/131778-1668759015/Filer/Rasestandarder%20-%20nedlastingssenter/Gruppe%2008%20-%20Apporterende%20hunder/Labrador%20retriever%20FCI%20122.pdf

  • HD-Index representeres av et tall der 100 markerer rasens gjennomsnitt. Et tall over 100 indikerer at en spesifikk hunds HD-Index er over gjennomsnittet for rasen.

    ES (Egen Sikkerhet): Dette tallet viser sikkerhetsgraden i beregningen av en bestemt hunds HD-index.

    MS (Minimum Sikkerhet): Angir anbefalt minimumssikkerhet for rasen. For Labrador er MS-verdien satt til 0,52.

  • Forenklet HD/AD Røntgenprosess i NKK

    NKK (Norsk Kennel Klub) har nå forenklet prosessen for HD (hofter) og AD (albuer) røntgen av labradorer.

    Fremgangsmåte:

    1. Ingen papirskjemaer er lenger nødvendig.

    2. Når labradoren din nærmer seg 1 år og du vurderer røntgenfotografering, besøk NKKs nettside.

    3. Logg inn på "min side" med ditt brukernavn og passord. Dersom du ikke er medlem, opprett en ny bruker. Veiledning finnes under helse-seksjonen.

    4. Inne på din side, naviger til høyre og klikk på "helse". Deretter velg "bestille HD/AD".

    5. Velg din hund, skjematype, ønsket klinikk og veterinær.

    Når du har fullført bestillingen, sendes skjemaene direkte til den valgte veterinærklinikken. Vær oppmerksom på at labradoren må være minst 1 år før røntgenfotografering. I tillegg til NKKs gebyr for skjemaene, vil klinikkens kostnader for prosedyren tilkomme.

  • Labradorer skal ha kjever av middels lengde og styrke, med et jevnt og fullstendig saksebitt. Dette betyr at tennene i overkjeven lett overlapper tennene i underkjeven og står loddrett i kjeven.

    Valper fødes uten tenner, men ved 8 ukers alder har de utviklet 28 melketenner. Når de blir voksne, har labradorer totalt 42 tenner: 20 i overkjeven og 22 i underkjeven. Hver tann har sitt eget navn og nummer.

Arvelige lidelser

  • Dette er en tilstand der hundens nerver og muskler ikke kommuniserer riktig. Selv om den også finnes i andre raser, er den kjent hos labrador. Symptomer vises vanligvis i unghunder mellom 7 måneder og 2 år, spesielt etter intens trening eller i stressende situasjoner.

    Vanlige tegn inkluderer hunder som sjangler med bakbena etter 5-20 minutters anstrengelse, og noen kan til og med falle. De fleste forblir våkne og ser ikke ut til å ha vondt. Hvis hunden får hvile, blir den raskt bedre. Det er antatt at mellom 40 og 50% av alle labradorer, uavhengig av type, er enten affiserte eller anleggsbærere. Begge foreldrene må være bærere eller ha sykdommen for at hundene skal kunne bli affisert.

  • HNPK er en arvelig tilstand der labradorer får svært tørr nese. Selv om valper ikke viser symptomer, kan problemet begynne når hunden nærmer seg ett år. Noen hunder får sår eller sprekker på nesen som kan være smertefulle og til og med blø. Det finnes ingen kur, men å smøre nesen regelmessig og bruke solkrem kan hjelpe. For at en valp skal arve denne tilstanden, må begge foreldrene bære på genet.

  • PRA er en tilstand der hundens netthinne sakte brytes ned, noe som fører til blindhet. Selv om hunden vanligvis utvikler dette når den er noen år gammel, kan det oppdages tidligere med øyeundersøkelser. Det finnes ulike former for PRA i labradorer, men den mest kjente er prcd-PRA. For at en valp skal arve denne tilstanden, må begge foreldrene bære på genet.

  • CNM er en sykdom som påvirker hundens muskler. Symptomene begynner ofte når valpen er 2–5 måneder gammel, og inkluderer vekttap, stive bevegelser og svakhet. Musklene utvikler seg ikke riktig, noe som fører til at valpen ikke vokser normalt. Med tiden blir symptomer verre, inkludert pusteproblemer, og hunder med denne tilstanden må ofte avlives. Denne sykdommen er spesielt kjent i jaktvarianten av labrador. For at en valp skal kunne arve denne tilstanden, må begge foreldrene bære på genet.

  • Degenerativ myelopati, også kjent som progressiv myelopati, er en nevrologisk sykdom hos hund hvor nervesystemet i ryggmargen til hunden angripes og svekkes.

    Nervene i ryggmargen svekkes sakte, men gradvis, og påvirker både koordinasjon og balanse i beina.

  • Dvergisme i labrador er ofte knyttet til problemer i en kjertel kalt hypofysen. Noen hunder produserer ikke nok veksthormon, noe som fører til at de blir mindre enn sine søsken når de er 2-3 måneder gamle. Andre ganger er selve kjertelen skadet eller syk, noe som også påvirker hundens vekst. Dette kan resultere i en hund som er mindre i størrelse generelt. For at en valp skal kunne arve denne tilstanden, må begge foreldrene bære på genet.

  • Kliniske tegn på OSD er skjelettmisdannelser som omfatter forkortede lemmer (dvergvekst) samt blindhet i tidlig alder. Blindhet skyldes en delvis eller fullstendig løsrivelse av netthinnen og katarakt på grunn av en generalisert misdannelse av netthinnen.

  • Avlsanbefaling: Hunder med arvelig katarakt bør i utgangspunktet ikke brukes i avl. Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt, ikke medfødt. Denne form for katarakt er harmløs og påvirker ikke hundens syn. Disse pares med fri hund.

Interessert i valp?

Ta kontakt for mer informasjon