EIC (Exercise Induced Collapse)
En nevrologisk lidelse der overføringen av impulser mellom nerver og muskulatur ikke fungerer som normalt, forekommer også hos andre raser enn labrador.
Symptomene debuterer som regel hos unge hunder mellom 7 mnd. og 2 år (gjennomsnittlig ved ca. 14 mnd.) og anfallene kommer nesten alltid i forbindelse med intensiv mosjon/trening og høyt stressnivå.
Typisk er en hund
som etter 5-20 minutters hard anstrengelse kombinert med ekstrem opphisselse begynner å sjangle i bakbeina og etter hvert ramler over ende. De fleste hundene vil være ved bevissthet hele tiden og det virker ikke som tilstanden er smertefull. Dersom
hunden får hvile når den begynner å vise symptomer vil den snart være helt i orden igjen. Det er antatt at mellom 40 og 50% av alle labradorer, uavhengig av type, er enten affiserte eller anleggsbærere. Ikke alle affiserte hunder
vil vise symptomer. Begge foreldrene må være bærere eller ha sykdommen for at avkommet skal kunne bli affisert, dvs. at det er et recessivt anlegg.
HNPK (Heriditær Nasal ParaKeratose)
En arvelig form for tørr nese. Symptomene er ikke til stede hos valper, men begynner ofte i forbindelse med puberteten når hunden er i underkant av ett år. Det viser seg ved at nesebrusken blir tørr og hos noen
hunder dannes det sprekker som er smertefulle og kan også blø. Behandling finnes ikke, men det kan hjelpe å smøre nesen jevnlig og bruke en hudkrem med solfaktor om sommeren. Begge foreldrene må være bærere eller
ha sykdommen for at avkommet skal kunne bli affisert, dvs. at det er et recessivt anlegg.
PRA (Progressiv Retinal Atrofi)
En langsom degenerering av øyets netthinne
som gjør at hunden etter hvert blir blind. Sykdommen debuterer vanligvis når hunden er noen år gammel og kan da også påvises ved øyelysing. Det finnes flere former av PRA hos labrador, men det er kun den vanligst forekommende
formen som det i dag er en gentest for, nemlig prcd-PRA (prcd står for progressive rod-cone degeneration). Begge foreldrene må være bærere eller ha sykdommen for at avkommet skal kunne bli affisert, dvs. at det er et recessivt anlegg.
CNM (CentroNukleær Myopati)CNM har også blitt kalt Labrador Muscular Myopathy or Type II myopathy, ARMD and/or HMLR.
Denne sykdommen
kalles også for labrador retriever myopati og forekommer i en lignende form hos mennesker. De klassiske symptomene dukker vanligvis opp når valpen er 2–5 måneder gammel. Den går ned i vekt og får en avvikende og litt stiv
måte å bevege seg på pga. en generell muskelsvekkelse. Musklene utvikler seg ikke normalt og valpen vokser derfor heller ikke som normalt. Musklene svekkes mer og mer og hunden viser en unormal og nedhuket kroppsholdning og unormale bevegelser.
Etter hvert får hunden også problemer med luftveiene og må som regel avlives. Denne sykdommen er oftest konstatert hos jaktvarianten av labrador. Begge foreldrene må være bærere eller ha sykdommen for at avkommet skal kunne
bli af sert, dvs. at det er et recessivt anlegg.
SD2: Dwarfism (Skeletal Dysplasia 2).
Dverg hos labrador skyldes ofte problemer i hypofysen. Noen hunder opplever hypopituitarisme,
som er en fancy måte å si at deres hypofyse ikke klarer å produsere nok veksthormon. Resultatet er en hund som fremstår sunn ved fødselen, men som vil være merkbart mindre enn hans søsken ved to til tre måneders
alder. Hos andre hunder er hypofysen selv ikke fullt utviklet på grunn av skade eller sykdom, noe som også gjør at kjertelen fungerer ukorrekt når det regulerer veksten. Begge disse forholdene har en tendens til å resultere i
en hund der hele kroppen er mindre enn normalt.Begge foreldrene må være bærere eller ha sykdommen for at avkommet skal kunne bli affisert, dvs. at det er et recessivt anlegg.
OSD:
OSD er en tilstand hvor hundene viser en rekke
skjelettmisdannelser, inkludert kortere lemmer(dvergisme) og blindhet i ung alder. Begge foreldrene må ha eller være bærere av sykdommen for at avkommet skal kunne bli affisert, dvs. at det er et recessivt anlegg.